When Rabbit Howls

Jeg har valgt ut boken When Rabbit Howls av Truddi Chase. Det er ei bok som forteller om Truddis liv. Hun lider av MPD(multiple personality disorder) og det er hun og hennes 92 personligheter som har skrevet boken. Jeg ser klare tegn på at denne boken er skrevet på mange forskjellige måter. Blant annet blir navn skrevet på forskjellige måter i hele boka. Akkurat dette med forskjellige skrivestiler gir meg både større tro på at det er ekte, samtidig som det forsterker spørsmålet; "kan dette virkelig hende med et menneske?". I starten av boken har hennes psykiater skrevet og forklart leseren hva han/hun kommer til å bli møtt med i denne boka. Blant annet at den er meget sterk og at det er Truddis virkelighetsoppfatning som blir beskrevet(av henne selv). På grunn av måten hun har beskrevet smtaler mellom de forskjellige personene som en tunnel er det vanskelig å forstå denne sykdommen. Jeg tvilte flere ganger på at dette var virkelig med tanke på ting hun har gått gjennom, som jeg ikke vil forklare noe nærmere enn ved å nevne voldtekt fra hun var 2 år til hun ble 16.. I slutten av boka forteller hun om hvordan hun torturerte stefaren sin og jeg skjønte virkelig ikke hvordan det var mulig, og da visste det seg at denne tortureringen var en fortelling en av personlighetene fortalte til "barne-personlighetene". Jeg begynte å lure på om hele denne boken bare var en fortelling eller om hun virkelig gjorde alt som ble fortalt.
Denne boka kan lett sammenlignes med Matrix. I Matrix har Neo, på en måte, to liv. I et av livene er han Neo "the one" og i det andre er han Thomas Anderson. Morpheus stiller spørsmålet "what's real?" i filmen, og dette spørsmålet stiller jeg også hver gang jeg ser filmen. Hvordan kan vi vite at "The Matrix" ikke er virkeligheten? Kanskje er deres verden skapt? Kanskje har Truddi Chase skapt hennes indre verden og, kanskje er den ikke noe som kan vises/høres for oss andre.
Alt i alt tror jeg boken er så ekte man kan få den, fordi MPD er fremdeles en sykdom vi ikke vet så altfor mye om, og mennesket har en fantastisk hjerne. Hvorfor skal jeg IKKE tro at hjernen vår kan skape personligheter som beskytter oss mot ondhet?

Hvordan skriver jeg?

Jeg skal nå svare på noen spørsmål om min måte å skrive forskjellige tekster på.
1) Jeg har stort sett en liten innledning, hvor jeg forteller hva som skal foregå. Jeg prøver å innlede fagtekster ved å presenter de ulike emnene litt, slik at leseren får en idé om hva tekstene handler om.
2) I tekstene mine er innledninger tydelige, avsnitt tydelige, men avslutninger er kanskje ikke min sterkeste side. Oppbygningen har fungert bra hittil, men kan forbedres. For å forbedre kunne jeg ha laget "mini-disposisjoner", slik at jeg har bedre oversikt og ikke roter så mye.
3) Emneskifte er ikke mitt største problem. Jeg får det til helt OK. Det spørs i hvilken sammenheng om jeg bryter helt med det forrige temaet eller ikke. Hvis det skal være en sammenhengende tekst, prøver jeg å binde sammen de to temaene og samtidig vise en overgang.
4) Når jeg begynner med en tekst liker jeg å notere ned eventuell informasjon. Jeg prøver å bruke disposisjoner, men det er verken lett eller bedre. Det føles slik ut i hvert fall.

Jeg synes innlegget Engelske ord og uttrykk i norsk tale er et bra innlegg.
5) Jeg synes dette innlegget var bra, fordi jeg vet at det var en av de temaene jeg er interessert i. Jeg føler at jeg har litt kunnskap om det fra før av.
6) Dette innlegget skiller seg litt ut, fordi det er litt humor og humør i innlegget.
7) Jeg leste Violetas blogginnlegg; Språk som har påvirket norsk.
7)5) Violeta skriver lett om dette temaet, slik at hun gri inntrykk av at det er noe dagligdags.(på en måte). Jeg synes dette er et bra innlegg, litt kort kanskje..
7)6) Jeg synes ikke dette innlegget skilte seg noe fra de andre.

Hvilken rolle har Norsk Språkråd, Noregs Mållag og Norsk Riksmålsforbund spilt for norsk språkpolitikk?

Norsk Språkråd er en organisasjon som fremmer språket vårt. De arrangerer blant annet språkdagen. De forteller om det norske språk og hvilke utfordringer vi står ovenfor. På nettsiden deres finner man forskjellige norskråd og en liten "ordbok". De vil ha et skrivefeilfritt Norge.
Norsk Riksmålsforbund vil ha det riksmålet som offisielt språk i Norge. De er i en konflikt med Noregs Mållag, fordi de vil fremme nynorsken. NR vil at nynorsk skal være frivillig på skolen.
Noregs Mållag kjemper for et Norge som snakker egne dialekter, og ikke EN dialekt. Men de vil ha nynorsk som skriftspråk. De har påvirket språkpolitikken ved å ha debatter og fremme egne meninger. De har hjulpet noen på vei, så de kan ha nynorsk som skriftspråk.

Hvordan vil det norske språket se ut i framtida?

Det norske språket har vært under utvikling de siste 200 årene. Fra før vi fikk et eget språk utviklet dialektene seg. Men det som er forskjellen på nå og da, er at vi tar inn ord og uttrykk fra land utenfor Norge. Derfor ser vi en salgs "globalisering" av språket. Jeg tror at vi kommer til å ha norsk i fremtiden, men ikke like særegent. Kanskje kommer vi til å miste forskjellige bindeord og få et "enklere" språk eller så kommer vi til å få et vanskeligere språk ved å for eksempel ta inn flere bøyninger av substantiv eller lignende.

Uansett, jeg tror norsk kommer til å bestå "the test of time", selv om vi stadig vekk bruker flere andre språk. Men modernisert kommer det til å bli!

Hvilke språk har i særlig grad påvirket norsk? Hvorfor?

Hvilke språk har i særlig grad påvirket norsk? Dette er et spørsmål som kan tolkes på to måter. Jeg velger å tolke det slik at vi snakker om det moderne samfunnet, ikke hvordan andre språk har påvirket "skapelsen" av norsk spåk.
Det første språket som popper opp er engelsk, og som jeg forklarte i innlegget, Engelske ord og uttrykk i norsk tale, så har mye engelsk kommet via internett. Jeg liker da å tenke på internett som interaction, hvilket er et engelske ord for toveis kommunikasjon. Vi snakkes med mennesker fra mange forskjellige land i forumer, spill, facebook og kanskje til og med via blogger. Og da snakker man som oftes engelsk, slik at de på andre siden ikke trenger å bruke google translate for å skjønne hva man sier. Vi er late, derfor alle disse forkortelsene, initialord og lignende.
Vi kan se på samtale mellom to perosner , hvor den ene bruker forkortelser o.l., mens den andre personen stadig prøver å rette opp gramatiske feil.
NSFW
Foto; Dette er kanskje ikke det beste bildet for å vise engelsk språk i norsk dagldagstale, men var en artig måte å poengtere menneskers latskap. Tror bildet er funnet på failblog.org

Engelske ord og uttrykk i norsk tale

I dagens samfunn er vi omringet av utenlandske medier og språk. Det språket, bortsett fra norsk, som er mest rundt oss er engelsk, uten tvil. Vi får engelske ord og uttrykk via medier som TV, data(spill) og ikke minst fra "omverdenen". TV-tittingen begynner å bli en smule utdatert, i følge en norsk undersøkelse. Denne undersøkelsen hevder at ungdom bruker ca en halvtime mindre foran TVen og EN time mer foran dataskjermene(på internett). Da er det jo ingen tvil om at språket blir mer "nerdete". Jeg har selv merket endring i egne språkvaner og gamerennene mine sine språkvaner.
Gamerspråket er noe helt spesiellt, som består av masse engelske ord. De fleste ordene har kommet fra forkortelser eller nedkutting på bokstaver, så når gamerne skal skrive ordene fort, mens de spiller, kommer ofte noen skrivefeil inn. Noen eksempler;
Please - plz - plx. Ikke brukt så ofte i talen, men mye skriftlig.
Give - gief. Mye brukt i talespråk.
Indeed - idd. Mest skriftlig
Noob. Dette er et veldig vanlig engelsk uttryk.
Det blir også brukt kjempemange initialord;
Lol(laughing out loud). Det finnes mange versjoner av denne, som LMFAO.
TBH(o be honest), OMG(Oh my God) og så mange flere.
Og ikke minst FTW(for the win) som er et godt brukt ord i min bloggtittel.

Dette er noen av de beste eksemplene på at engelsk har blitt en del av daglig tale(blant ungdom). Men jeg tror ikke mange tenker over at dette er engelske ord, men at de har blitt adoptert av norsk ungdom.

Kilder: http://www.digi.no/391704/ungdom-dropper-tv-og-bruker-tiden-paa-internett

Vinjes syn på norske bønder

Jeg viser til innlegg Sammenligning; Vinje - Nasjonalromantkken , når vi skal gå litt nærmere inn på Vinjes syn på bonden. Vi ser klare linjer som viser til at bøndene i Norge ikke fungerer optimalt. Vinje hadde et syn på bonden mange sikkert ble sjokkert over før i tiden. Mannen ble rakket ned på, fordi han var sløv, lat og diskriminerende. Vinje reiste jo rundt og bevitnet forskjellige "gårds-samfunn". Han ble møtt av kvinner som hadde ansvar for, ikke "bare" barna og huset, men også for jordene og dyrene. Vinje var rett og slett sjokkert over tilstanden kvinnene levde i.

Kilder: Hefte med Vinje-tekster