Hvilke språk har i særlig grad påvirket norsk? Hvorfor?

Hvilke språk har i særlig grad påvirket norsk? Dette er et spørsmål som kan tolkes på to måter. Jeg velger å tolke det slik at vi snakker om det moderne samfunnet, ikke hvordan andre språk har påvirket "skapelsen" av norsk spåk.
Det første språket som popper opp er engelsk, og som jeg forklarte i innlegget, Engelske ord og uttrykk i norsk tale, så har mye engelsk kommet via internett. Jeg liker da å tenke på internett som interaction, hvilket er et engelske ord for toveis kommunikasjon. Vi snakkes med mennesker fra mange forskjellige land i forumer, spill, facebook og kanskje til og med via blogger. Og da snakker man som oftes engelsk, slik at de på andre siden ikke trenger å bruke google translate for å skjønne hva man sier. Vi er late, derfor alle disse forkortelsene, initialord og lignende.
Vi kan se på samtale mellom to perosner , hvor den ene bruker forkortelser o.l., mens den andre personen stadig prøver å rette opp gramatiske feil.
NSFW
Foto; Dette er kanskje ikke det beste bildet for å vise engelsk språk i norsk dagldagstale, men var en artig måte å poengtere menneskers latskap. Tror bildet er funnet på failblog.org

Engelske ord og uttrykk i norsk tale

I dagens samfunn er vi omringet av utenlandske medier og språk. Det språket, bortsett fra norsk, som er mest rundt oss er engelsk, uten tvil. Vi får engelske ord og uttrykk via medier som TV, data(spill) og ikke minst fra "omverdenen". TV-tittingen begynner å bli en smule utdatert, i følge en norsk undersøkelse. Denne undersøkelsen hevder at ungdom bruker ca en halvtime mindre foran TVen og EN time mer foran dataskjermene(på internett). Da er det jo ingen tvil om at språket blir mer "nerdete". Jeg har selv merket endring i egne språkvaner og gamerennene mine sine språkvaner.
Gamerspråket er noe helt spesiellt, som består av masse engelske ord. De fleste ordene har kommet fra forkortelser eller nedkutting på bokstaver, så når gamerne skal skrive ordene fort, mens de spiller, kommer ofte noen skrivefeil inn. Noen eksempler;
Please - plz - plx. Ikke brukt så ofte i talen, men mye skriftlig.
Give - gief. Mye brukt i talespråk.
Indeed - idd. Mest skriftlig
Noob. Dette er et veldig vanlig engelsk uttryk.
Det blir også brukt kjempemange initialord;
Lol(laughing out loud). Det finnes mange versjoner av denne, som LMFAO.
TBH(o be honest), OMG(Oh my God) og så mange flere.
Og ikke minst FTW(for the win) som er et godt brukt ord i min bloggtittel.

Dette er noen av de beste eksemplene på at engelsk har blitt en del av daglig tale(blant ungdom). Men jeg tror ikke mange tenker over at dette er engelske ord, men at de har blitt adoptert av norsk ungdom.

Kilder: http://www.digi.no/391704/ungdom-dropper-tv-og-bruker-tiden-paa-internett

Vinjes syn på norske bønder

Jeg viser til innlegg Sammenligning; Vinje - Nasjonalromantkken , når vi skal gå litt nærmere inn på Vinjes syn på bonden. Vi ser klare linjer som viser til at bøndene i Norge ikke fungerer optimalt. Vinje hadde et syn på bonden mange sikkert ble sjokkert over før i tiden. Mannen ble rakket ned på, fordi han var sløv, lat og diskriminerende. Vinje reiste jo rundt og bevitnet forskjellige "gårds-samfunn". Han ble møtt av kvinner som hadde ansvar for, ikke "bare" barna og huset, men også for jordene og dyrene. Vinje var rett og slett sjokkert over tilstanden kvinnene levde i.

Kilder: Hefte med Vinje-tekster

Sammenligning; Vinje - Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken kjennetegnes ved kjærligheten til naturen og det norske folk og kultur. I Vinjes tekster blir disse temaene nevnt og beskrevet på en spesiell måte.

Jeg har fått inntrykk av at Vinje var realist. Han var kritisk til landsmennene og deres måte å leve på. Man skulle tro at Vinje var en bitter mann hvis man bare skumleser tekstene, men hvis man leser litt mellom linjene finner man en humoristisk og lettsindig tone over de to tekstene vi har lest, hvert fall den med grøten.
Det som er greia med nasjonalromantikken(eller romantikken, om du vil) er at alt var forherliget og kanskje en smule overdrevet. Alt var så flott! Men Vinje ville vise en annen side av nordmannen!

Kilder: Hefte med Vinje-tekster

Trenger vi en nasjonalsang?

Dette er et litt personlig tema, dette går mest på meninger og ikke fagstoff. Om vi trenger en nasjonalsang, nei. Men hjelper det med en nasjonalsang, ja ingen tvil. Jeg synes det er bra at vi har en egen sang, akkurat som at vi har en nasjonaldag, nasjonalfugl og nasjonalrett. Norge er kjent, for mange andre i verden, som en kjedelig plass, hvor det bare snør, alle går på bortoverski og spiser kjøttboller. Men med najsonalsangen, blant annet, så vet vi hvordan Norge er. Nasjonalsangen vi har nå, "Ja, vi elsker dette landet", er en flott sang, men jeg tror ikke vi trenger en så "stolt" sang for å få et bedre syn på landet vårt.

"Ja vi elsker der ligger et land"

I dag skal vi se litt nærmere på Bjørnstjerne Bjørnsons verk "Ja, vi elsker dette landet" og "Der ligger et land". Vi skal se hvordan de passe inn i fortellingen om Norge.
"Ja, vi elsker dette landet" var et dikt som ble tonesatt av Bjørnsons fetter, Rikard Nordraak. Denne sangen ble sunget for første gang i offentligheten på 50-års-jubileet til grunnloven. Sangen er en hyllest til Norge, norsk natur, norsk folk og norske konger. Kongene har fått tilegnet et eget vers, hvilket passer godt med tanke på at vi fikk norsk konge igjen. Sangen fokuserer mest på folket, og hvordan bøndene, Tordenskjold og kvinnene kjempet for landet.
"Der ligger et land" er et av to nasjonsdikt, også kjent som "Fedrelandssang". Det er en litt tyngre tekst enn "Ja, vi elsker dette landet" er, som handler om naturen, stort sett. Bjørnstjerne sier "hun" til naturen og man ser tegn på en slags forelskelse. Et typisk najonalromantisk tegn er akkurat denne måten å forherlige naturen på. Bjørnson får det til å høres ut som at naturen har skapt det Norge og nordmannen som levde da. Han snakker om at naturen har "hjulpet" han gjennom livet, nesten som at hun har vært barnepiken, gudmor eller noe lignende. De to siste versa er det større fokus på "norskheten" enn på naturen. Her ser vi at han vil ha frem mennesket.
"...for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra."

Kilder: Spenn s. 385-387

Når kom forestillinga om det norske?

Forestillinga om det norske begynte å eksistere før 1800-tallet. Denne forestillinga inneholdt blant annet at nordmenn skulle stå sammen som ett folk og ikke som et folk "underdanige" dansker og dansk kultur. Mennesker turte å drømme før 1814, da grunnloven ble underskrevet og prins Kristian Fredrik ble valgt til norsk konge. Et stort steg for norske drømmer var da vi begynte å gå 17. Mai-tog og Wergelands sanger ble sunget med stolte norske struper. Når nasjonalromantikken kom for fullt, rundt midten av 1800-tallet, ble det norske(folk og kultur) hyllet, med malerier og eventyrsamlere. Det norske språk kom for fullt da Ivar Aasen, forfatter av blant annet Nordmannen, samlet inn dialekter og utviklet nynorsken. Vi har også kjente "norsk-forkjempere", i Det norske selskab og andre lyrikere.
Ivar Aasens utvikling av Norges språk hjalp på selvstendighetsfølelsen, men var nok ikke opphav til noen forestilling om det norske. Vi kan derimot se på Det norske selskab og menn som Nicolai og Henrik Wergeland, som mer eller mindre skapte Det norske.

Grunnloven ble skrevet under 17. Mai 1814, på Eidsvoll. Nicolai Wergeland, Henrik wergelands far, var blant annet til stede.

Foto: http://blogg.sol.no/blogg/grunnlov-1814

Kilder: Spenn s. 119 - 121

Hva er det norske?

Det norske kan i dag defineres på 4 500 000 måter, men vi skal se på denne forestillingen med øyne fra tidlig 1800-tallet. Forestillingen om at Norge var en egen nasjon kom før frigjøringen, fra Danmark, 1814. Menn, som Wessel og Brun var medlemmer av Det norske selskab, en gruppe norske studenter i Danmark. Mennene i Det norske selskab var lyrikere og skrev mange nasjonalpatriotiske dikt og tekster. Disse tekstene kunne oppfattes som opprørske, men målet var å få fram patriotismen og kjærligheten til det norske land som bodde i mange nordmenn.
Det norske hadde ikke så mye å gjøre med bonden som strevde for levebrødet, som i følge Wergeland var en ekte nordmann. Min konklusjon er at det norske var en forestilling om at nordmenn skull stå sammen, ikke nødvendigvis mot Danmark, men for Norge.

- Dette er et laftehus som var typiske og muligens enst måte å bygge hus på, i Norge, på 1800-tallet.
Er dette en del av det norske?

Foto: http://oaks.nvg.org/asmo41.html

Kilder: Spenn, s. 118 - 121

Norsk ftw...

...er en blogg om det norske språk, kultur, land og hvordan dette har utviklet seg.